Derfor skriver du slik

VG avslørte for et par uker siden at bruken av «derfor» og «slik» har tredoblet seg på trykk i titler i VG, Dagbladet og Aftenposten. Markedsavdelingen har sjekket ut om det samme gjelder internkommunikasjon. Resultatet har gitt nye ideer til hvordan nyttejournalistikkens metode kan brukes også på andre områder!

Bruken av «derfor» og «slik» i titler har tredoblet seg. Dette kunne vi lese på VGs nettside med link til nettstedet e24 for et par uker siden, for øvrig pent plassert ved siden av artikkelen «Slik blir du en størrelse mindre»…

 

Bilde av VG-nett, lørdag 3 desember.

Dette synes Markedsavdelingen er en morsom utvikling. Det var Dagbladet som førte nytte-journalistikken til Norge, i et bevisst forsøk på å snu en negativ opplagstrend som følge av økende konkurranse fra andre aviser og TV-stasjoner. Strategien lyktes, om enn kortsiktig.

Det manglet heller ikke på kritiske stemmer. I 1996 gikk Astrid Nøklebye Heiberg på talerstolen i det som den gang het Norske Avisers Landsforening, og sa visstnok i sakens anledning (i følge Markus Markusson i Dagbladet) at utviklingen innen kriminaljournalistikken og nyttejournalistikken er en:

…grov nedvurdering av menneskenes intellektuelle kapasitet og fråtser i enkeltmenneskers ulykke…. Mediene nedverdiger menneskene med saker og programmer som er oppsiktsvekkende tåpelige… avisas nyttejournalistikk (er) misbruk av forskningsresultater.

Thomas Hylland Eriksen var litt mer subtil, i en bok utgitt av NJ:

Enda mer påfallende er den mangelen på kritisk selvrefleksjon omkring egen rolle som kjennetegner nittitallets forbruker- og livsstilsjournalistikk. For hva slags menneske blir man av å følge DU-journalistikkens råd? Man risikerer å bli mer eller mindre som en nabo av kameraten min, som fornøyd forteller at hver gang han passerer Bomringen som omgir Oslo, sørger han for å stikke ut høyre hånd for å grafse litt nedi skålen med returmynt, for rett som det er ligger det noen mynter der på grunn av en feil. Dette rådet har ikke Dagbladet gitt sine lesere ennå, men det burde ikke vare så lenge. Det er tross alt grenser for hvor mange ganger leserne orker å lese om det beste bruktbilkjøpet.

Og når kameraten min ser naboen sin, legger han merke til at fyren ikke lenger har sine gode, gamle, femfingrede rosa hender nederst på armene. Der hendene pleide å befinne seg, har han nemlig i det siste fått seg et par hårete maurslukersnabler, ivrige og snøftende, som kontinuerlig snuser etter noe de kan grafse i seg.

Kom til nytte likevel
Til tross for vektige innlegg fra mennesker det absolutt er verd å lytte til, bet nyttejournalistikken seg fast og økte farten ytterligere med overgangen til nettbaserte medier. I dag kan du knapt gå inn på en medienettside uten at du får massevis av råd om derfor og slik.  Bare de siste tre årene har det altså tredoblet seg, i følge denne studien.

Nå kan det kanskje legges til at en analyse av treff i mediedatabasen Retriever som grunnlag for en konklusjon om innholdsutviklingen i norsk mediebransje i seg selv er et såpass tynt analysegrunnlag at det kanskje ikke er så veldig langt unna Nøklebye Heibergs påstand om «misbruk av forskning». Men skitt la gå: Tall er tall, og markedsavdelingen har sett større oppslag basert på enda tynnere analysegrunnlag enn dette.

Hovedsaken er at nyttejournalistikken faktisk er nyttig. Selv nå, snart 20 år senere, vil vi fortsatt vite hvor juleribben er billigst, hvordan vi skal steke den best og hvordan vi kommer gjennom julen tynnest mulig. Vi leser heller slike saker, enn saker om global oppvarming og utvikling i kronekursen. (Det er heller ikke så mange medier som har fulgt Hylland Eriksens innspill om å bruke samme journalistiske metode på disse sakene, med titler som «Slik kan DU forstå og være med på å løse de globale miljøproblemene», og «Slik kan DU gjennomskue finansministerens retorikk om kronekurs og offentlig forbruk»). Vi synes nyttejournalistikken er nyttig, rett og slett.

Nyttig internkommunikasjon?
Markedsavdelingen har sett på nyttejournalistikken i et internt perspektiv. Når det viser seg at disse journalistiske grepene er så vellykkede i avisredaksjoner, bør de da også testes ut på andre arenaer? Hva med å bruke journalistenes grep i internkommunikasjon? «Slik attesterer du en faktura», «slik finner du den beste maten i lunsjkantinen». Hvorfor ikke?

Vi gjorde vår egen lille studie av internkommunikasjon hos oss. Resultatet var faktisk det samme! Vi har økt bruken av titler med «slik» og «derfor» de siste årene på vårt eget intranett. Det viser seg også at disse sakene faktisk ser ut til å ha høyere lesertall på intranettet enn andre saker. Ordet «Slik» er mest populært. Tittelen «slik attesterer du en faktura» er helt reell, på linje med «slik ble eiendomsmeglingsloven». Begge er artikler med relativt gode lesertall.  

Nyttejournalistikken er i ferd med å vinne terreng også i internkommunikasjon. Det virker!

Slikt gir en markedsavdeling blod på tann. Bare vent, vi kommer til å introdusere nyttejournalistikkens metode også på andre områder. Nå kan du for eksempel forvente nyttepressemeldinger som går rett på sak med «derfor må du velge tjenester fra oss», og nytteårsberetninger med forklarende titler som «slik gikk det med oss i fjor» i stedet for «årsregnskap».

Litt flatere språk kanskje? Men hva gjør det så lenge det blir lest? Eller?

Det kan være på sin plass å lytte til redaksjonssjef Rolf Sønstelie i VG, i den samme artikkelen i e24:

Dette er ord som ofte fungerer effektivt i titler. Brukt riktig kan ordene trekke deg inn i saker på en mer pirrende måte, og de spisser vinkelen mot kjernen i en sak… Men vi må passe på at det ikke går inflasjon i dette. Det må ikke bli en lettvint måte å lage titler på. Da blir det som regel flatt og temperaturløst. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: