Dikteren Vilhelm Bergsøe, fakta og sykefravær

En ekspertgruppe har satt skapet på plass i sykefraværsdebatten. Det er bare det at nesten ingen bryr seg. Debatten fortsetter som om ingenting har skjedd. Hva betyr egentlig fakta i en god debatt? 

Debatten om sykefravær og sykelønnsordningen i Norge er en to av de største og viktigste debattene i 2010. Debattene krysser grensene mellom politikk, arbeidsliv og ikke minst enkeltmennesker, enkeltskjebner og våre individuelle erfaringer. Det er kanskje dette som gjør debatten så engasjerende og så interessant. Nesten alle melder seg på, og alle har en mening. Bare prøv selv; ta temaet opp i neste lunsjpause, så får du høre det. Alle har en mening. 

Hva krangler de egentlig om? 

Men hva er det egentlig de krangler om? 

Regjeringen vil gjøre noe med sykefraværet. Eller vil den egentlig det? Sykefraværet har økt, eller har det ikke det? Arbeidsgiverne må betale mer – eller skal de ikke det? Folk flest får jaggu komme seg på jobb – eller er det egentlig så lurt, bør folk som er syke egentlig være på jobb? Hva er det egentlig som skjer? Er det flere enn oss i markedsavdelingen som syns at debatten om sykefravær har begynt å gå litt i ring? 

Bare hør på dette: 

Statsminister Jens Stoltenberg hevder regjeringen har jobbet med en rekke modeller for å få ned sykefraværet. Men før LO sa nei, jobbet regjeringen kun for én modell. Den inneholdt sykelønnskutt.  

Høres dette ut som et sitat fra siste måneders debatt om sykelønnsordningen? Det er et klipp fra en DN-artikkel i 2001. Den gangen var det valgkamp, og daværende høyreleder Jan Petersen ymtet frempå med et forslag om skattelette og kutt i sykelønnsordningen. ”Høyres skattelettelser ville være tapt på en halv sykedag” sa en syrlig Jens Stoltenberg, men like etterpå brøt h… løs. Det viste seg at Stoltenberg hadde ført samtaler med NHO om akkurat det samme. LO gikk forutsigbart nok i taket, valgkampen gikk inn i et gedigent feilspor, og endte med det verste valget i Arbeiderpartiets historie siden 1924. Under 30 % av LOs medlemmer stemte på Ap, Stoltenberg måtte forlate regjeringskontorene og innrømmet for landstyremøtet etterpå at det var ”her det sviktet denne gangen”, om sykelønnsdebatten. 

Ti år senere er det duket for en ny runde. Stoltenberg, som på landsstyremøtet etter 2001-valget gikk langt i å innrømme dårlig kommunikasjon, har denne gangen ganske sikkert lagt et bedre grunnlag. Allerede i et såkalt kontaktmøte med LO i oktober 2009 indikerte statsministeren at IA-avtalen ville bli forlenget, men at visse justeringer var nødvendige. En god forankringsjobb kanskje, markedsavdelingen er i hvert fall helt sikker på at regjeringen har erfaringene fra 2001 trykket inn i PR-bokens første kapittel med store, fete bokstaver. De har nok sørget for å kvalitetssikre budskap og kommunikasjon rundt sykelønnsordningen veldig godt. 

Likevel gikk det galt. Uansett hvor klar og tydelig Stoltenberg var, eller om han faktisk hadde andre motiver med sykelønnsordningen enn det han egentlig sa, høstet han storm. Her er to litt løsrevne, men likevel illustrative sitater: 

I staten er full lønn under sykdom en del av tariffavtalen (…) Hvordan skal det ellers bli med et to-delt arbeidsmarked, hvor en del har full lønn og en annen ikke? Dette er ikke vi i LO med på”, 

Turid Lilleheie. 

  

Det er mange i bedriftslivet og ellers som sier: «Pokker heller, Johnny. Hvorfor sørger du ikke for å smelle til med karensdager for å kutte sykefraværet?»  

John G Bernander 

Hva nå? En komité! 

Uansett forberedelser og forankring tror nok Markedsavdelingen saken utviklet seg på en måte som Stoltenberg-regjeringen ikke var helt tilfreds med. Debatten var i ferd med å komme ut av kontroll. Noe måtte gjøres, men hva? 

Det er den danske biologen og forfatteren Vilhelm Bergsøe som er tillagt opphavet til setningen 

En dag da fanden fikk i sind
at intet måtte skje,
da satte han i verden ind
den første komite
”. (1) 

Regjeringen trengte nok å hanke inn en debatt som var i ferd med å spore av, og løsningen ble en komité. En såkalt ekspertgruppe ble nedsatt i slutten av november 2009, med mandat om å se på sykelønnsordningen, og svært kort tidsfrist: Levering innen 1. februar 2010. For sikkerhets skyld, og kanskje klok av skade, ble det i tillegg presisert i mandatet at gruppen måtte være ferdig i tide. Med det stilnet debatten litt. 

Ekspertgruppen tok oppgaven alvorlig, og klarte å få til 9 heldagsmøter på den korte tiden. 2. februar leverte gruppen en imponerende analyse av situasjonen, og et stort utvalg konkrete forslag til hvordan sykefraværet kan reduseres. 

Fakta om sykefravær

Markedsavdelingen anbefaler spesielt interesserte å lese ekspertgruppens rapport. Gruppen har blant annet rukket å få til en ganske god gjennomgang av fakta, statistikk og sekundærforskning om sykefravær og arbeidsliv, som burde kunne fungere som en referanseramme for debatten i fremtiden. Vi skal ikke ta med alt, bare kort slå fast et par viktige poenger: 

  • Sykefraværet har ikke økt i et perspektiv siden 2001. Det hadde imidlertid en stigende tendens gjennom store deler av 90-tallet.
  • Det er ikke antall fravær som har økt, men lengden. Det er for øvrig et lite mindretall som står for en stor del av fraværet; ca 12 % av arbeidsstyrken står for 80 % av fraværet.
  • Sykefraværet i Norge er på et høyt nivå sammenliknet med andre land i Europa. Det er også høyt sammenliknet med andre land som har høy yrkesdeltakelse – det er med andre ord ikke noe som støtter påstanden om at dersom vi vil ha høy yrkesdeltakelse må vi akseptere høyt sykefravær.
  • Arbeidsmiljø og arbeidsforhold har betydning for sykefraværet. Befolkningens helseutvikling har imidlertid liten betydning. Det samme gjelder utviklingen i helsekøer og behandlingstilbud, det betyr relativt lite.
  • Sykefraværet er for øvrig ikke spesielt høyt i offentlig sektor, noe markedsavdelingen umiddelbart trodde. Kommunal sektor ligger høyere enn andre sektorer, men det er ganske jevnt. Rapporten ser også på bransjer i detalj, og Markedsavdelingen merker seg at ”informasjon og kommunikasjon” ligger på bunnen av sykefraværsstatistikken, bare slått av bergverksdrift (!)
  • Hva som faktisk skaper sykefravær er også relativt stabilt. Det gir ganske liten mening om å snakke om ”motesykdommer”. Det er muskel- og skjelettlidelser som står for mest fravær. I den grad noen typer øker, er det sterkere økning for kvinner enn for menn, og en særlig økning sykmelding for lettere psykiske lidelser og generelle/uspesifiserte diagnoser.
  • Sykefraværet fikk en kraftig dipp i 2003-2004. På det tidspunktet ble det gjennomført enkelte ”administrative” endringer, blant annet gradert sykemelding. Dette er god dokumentasjon på at administrative tiltak virker for å få ned sykefraværet.

 Tiltak 

Ekspertgruppen foreslår seks tiltak, med relativt detaljert innhold. De seks forslagene er kort forklart: 

  1. Aktiviserings‐og nærværsreform
  2. Kunnskapsbaserte tiltak for redusert sykefravær
  3. Kompetanseløft
  4. Sykmelding ved opphør av arbeidsforhold og permittering
  5. Styrking av NAV kontroll og innkreving
  6. Informasjons‐og gjennomføringsstrategi

 Her er det mye interessant. Flere har hevdet at det mest interessante er et tiltak som ikke er på listen: Økonomiske tiltak som gjør sykefravær vanskeligere for arbeidstakere, for eksempel karensdager eller redusert lønn. Disse tiltakene har en dokumentert effekt, men lå utenfor gruppens mandat å vurdere… 

Markedsavdelingen merker seg for øvrig et punkt som mange kommunikatører har jublet over: Etablering av en kommunikasjonsstrategi og holdningskampanje er tatt inn som et vesentlig strategisk tiltak. ”et gjennombrudd for PR-bransjen” jublet PR-bransjens enfant terrible Jarle Aabø. Men vil det virke? 

Politiske buketter 

En regjering råder over mange virkemidler når politikk skal settes ut i livet. En ekspertgruppe som dette er selvfølgelig klar over det, og vil foreslå en bukett av tiltak som bruker alle virkemidlene. Det er vanlig å dele inn virkemidlene i fire grupper: 

  • Normative tiltak: Lovgivning og andre juridiske tiltak.
  • Økonomiske tiltak: Beskatning, avgifter eller bevilgninger
  • Fysiske tiltak; etablering av systemer, materiell, etc
  • Holdningsskapende tiltak, som holdningskampanjer etc

 Tenk for eksempel på røykekampanjen. Man kan mene hva man vil om den, men den er anerkjent som godt politisk håndverk og en god kombinasjon av tilgjengelige verktøy: Forbud av røyking på utesteder kombinert med høyere avgifter, salgshindringer og en aggressiv holdningskampanje. 

En holdningskampanje vil alene aldri klare å skape tilstrekkelige resultater, det vil bare en sammensatt tiltakspakke klare. Men på andre siden: En kampanje som utelater å bruke økonomiske tiltak legger samtidig til side kanskje det viktigste politiske verktøyet ved siden av ren lovgivning. Rene økonomiske tiltak for å redusere sykefraværet har imidlertid andre effekter som er mindre ønskelige. Ett av dem er som vi har sett tidligere, betydelig politisk uro – så alvorlig at man kan tape valg på det. 

Fin ekspertutredning – hva så? 

Ekspertutvalget har altså levert en ganske god utredning, slik eksperter ofte gjør. Det etterlates ingen tvil om at årsakene til sykefravær er sammensatt, og en plan for å redusere det ikke kan baseres på banale konklusjoner eller enkle tiltak. Likevel går gruppen ganske langt i å komme med konkrete konklusjoner og innspill. Dermed burde vel skapet stå på sin riktige plass, og debatten videre handle om hvilke av ekspertgruppens tiltak som skal iverksettes? 

Slik virker det ikke. For det første er debatten om sykefravær alt for god til å bli ødelagt av fakta. Det hadde ikke vært noe morsomt med en debatt hvis den måtte avsluttes bare fordi noen la fakta på bordet. Såkalte tankesmier som Manifest analyse på venstresiden og Civita (2) på høyresiden fortsetter som før, og tar i begrenset grad hensyn til ekspertutvalgets faktagjennomgang. En arbeidsgiverforening slår i bordet med en undersøkelse der ledere mener at folk flest har ”sviktende arbeidsmoral”. Markedsavdelingen blir ikke overrasket hvis en ny undersøkelse fra en arbeidstakerforening om kort tid kan dokumentere at sykefravær skyldes ”dårlig ledelse”. Ingenting rotfestet i andre fakta enn det man kan kjøpe selv fra et analysebyrå. Ingen vits i å holde seg til ekspertgruppens totale faktaavklaring. 

For det andre er sykefraværsdebatten og sykelønnsdebatten to eksempler som befester et av samfunnsdebattenes viktigste prinsipper: Enkeltskjebner trumfer statistikker. Enhver politisk prioriteringsdebatt kan komme fullstendig av sporet dersom en enkeltskjebne dras inn i debatten. Derfor tror vi i markedsavdelingen at debatten om sykefravær i Norge også i fremtiden kommer til å handle om synsing og påstander om enkeltmenneskers unnasluntring eller ansvarsfølelse (alt etter som hvilken side du tar), snarere enn om de faktaene ekspertgruppen baserer sine konklusjoner på. 

Hva medlemmene i ekspertgruppen mener om dette, er det vanskelig å si. Så vidt markedsavdelingen har klart å se, er det ingen som har intervjuet dem i etterkant av at rapporten ble lagt frem… Da er det morsommere å intervjue Kristin Clemet eller Magnus Marsdal, med mer eller mindre (ofte mindre) kvalifiserte synsinger. 

Dette trekket ved samfunnets oppmerksomhet er det viktig å være klar over hvis man vil delta i samfunnsdebatten. Det er ikke alltid fakta som er det mest interessante, dessverre. 

Så mye for ekspertgrupper. 


(1) Vilhelm Bergsøe var forresten kompis med Henrik Ibsen. Forskere har i ettertid antydet at Bergsøe hadde stor påvirkning på Ibsens forfatterskap, og at blant annet Nora i et dukkehjem slett ikke var lei av Helmer, hun var rett og slett påvirket av eddekoppgift og spik pine gal! Men det er en helt annen historie, som Markedsavdelingen ikke skal gå lenger inn på…

(2) Markedsavdelingen har vært litt urettferdig her. Civita har etter at dette innlegget ble skrevet kommentert utvalgets arbeid flere ganger, og baserer seg absolutt på det som står der i videre kommentarer. Men Civitas viktigste anliggende i saken er å fokusere på det som ligger utenfor ekspertgruppens mandat: dårligere sykelønnsordninger til den enkelte.

Advertisements
Comments
One Response to “Dikteren Vilhelm Bergsøe, fakta og sykefravær”
Trackbacks
Check out what others are saying...
  1. […] for å slutte, og andre mer håndfaste tiltak som faktisk virker. Markedsavdelingen har tidligere diskutert den buketten av virkemidler politikere har når de virkelig vil gjennomføre et tiltak, […]



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: