Journalistsjefer jager i flokk

Norske medier har gitt sluttpakker for 760 millioner, melder DN. Journalistene er forståelig nok fornøyd, mens noen av direktør/redaktørene er kritiske til pakkene. Men har de egentlig noe valg?

Mediebransjen har virkelig tøffe tider. For det første møter bransjen et teknologiskifte av så stor betydning at noen hevder det er på nivå med overgangen fra en muntlig til en skriftlig fortellertradisjon. (Markedsavdelingen har tidligere forsøkt å gjengi McLuhans resonnement rundt dette). Uansett hvordan man tolker fremveksten av internett og sosiale medier, var det klart for de fleste at dette ville påvirke de tradisjonelle mediekanalene negativt.

Omstillingen og kuttene var derfor allerede godt i gang når den såkalte ”finanskrisen” kom som en krise nummer to for mediebransjen. Først forsvinner annonsørene fordi de vurderer andre mediekanaler. Så forsvinner annonsørene fordi annonsebudsjettene kuttes kraftig, eller rett og slett fordi annonsørene forsvinner selv. En slik inntektssvikt må selv den mest optimistiske strategidirektør forholde seg til. Journalister jager som kjent i flokk. Nå ser det ut til at sjefene deres gjør det også, og akkurat nå jager de muligheter for å redusere antall medarbeidere. Resultatet hittil: 760 millioner i sluttpakker og 1000 færre journalister i Norge. Resultatet i fremtiden? Ingen vet, men mange spår avisdød og langt færre dagsaviser igjen i Norge.

Betyr færre aviser også færre journalister?

Flere ledere, blant dem Trygve Hegnar og avtroppende adm dir i Aftenposten Kristin Skogen Lund har vært kritiske til sluttpakkene. For det første kunne pengene vært brukt bedre til noe annet, når mediene er inne i en så avgjørende omstillingsprosess. For det andre er det de beste som slutter, sa Kristin Skogen Lund til DN. OG det blir enda verre: Flere har hevdet at tomrommet journalistene etterlater seg på vei ut av redaksjonen, kommer til å fylles av kyniske bløffende PR-agenter med hysteriske pressemeldinger.

PR-bransjens absolutte ikon, Harold Burson er inne på dette i sin blogg. Til tross for – eller kanskje mer på grunn av – sine snart 90 år, skriver han en knivskarp og svært innsiktsfull blogg om utviklingen i PR-bransjen, mediebransjen og samfunnet. Like før jul blogget Burson om hvordan resesjonen har påvirket de to bransjene.

Han er inne på noe flere har trukket frem som en av årsakene til at det til nå har gått litt bedre enn vi fryktet i finanskrisen: Bedriftene har ikke gått i oppsigelsespanikk-fellen. Ulikt tidligere kriser har bedriftsledere holdt igjen ganske lenge før de har brukt oppsigelser som virkemiddel. Flere folk i jobb skaper bedre betingelser for kreativitet og ny vekst både gjennom krisen og ikke minst når markedet kommer tilbake. På et makronivå har nok dette bidratt til å dempe krisen. De fleste kommunikasjonsenheter har også opplevd dette. I stedet for massive stillingskutt har komunikasjonsenhetene kommet styrket ut av krisen, med opprettholdt eller til og med styrket bemanning. I mediebransjen har imidlertid ikke lederne hatt den luksusen. Harold Burson hevder at det faktum at vi nå går gjennom et par tapte år med tilnærmet null rekruttering, vil gjøre at kommunikasjonsbransjen går glipp av kanskje flere årskull med talenter som aldri vil bruke sin kreativitet og sine kunnskaper for bransjen. Dette gjelder spesielt mediebransjen, for som Burson sier:

Another significant good news by-product of the overlapping recession with the coming of the internet is that many more journalists are entering the public relations/communications ranks.   Having lost their traditional media jobs, they are now turning to public agencies and the corporate and not-for-profit sectors as outlets for their talents.  This, I believe, is especially good news for the public relations/communications function.  It should, as time goes on, have a positive effect on the quality of writing in our industry.

Kutt som konjunkturstrategi

Journalistene går altså til bedre jobber i PR-bransjen. Greit nok, når inntektene svikter må kostnadene kuttes. Hvilken langsiktig effekt vil det ha for mediebransjen? Mange av de beste hodene forsvinner, og nesten ingen nye rekrutteres inn. Er det riktig strategi når bransjen samtidig står overfor et teknologiskifte der det nettopp er nye og nytenkende ressurser som er nødvendig? Vil ikke et selskap som er basert på gammel teknologi være dømt til å svinne langsomt hen, dersom kostnadskutt blir den dominerende konjunkturstrategien?

Markedsavdelingen tror at det blir alt for banalt å tro at ikke medieselskapene allerede har sett dette. Norske mediekonsern ligger etter vår oppfatning relativt langt fremme når det gjelder utviklingen av nye mediekanaler. Tjenester som Aftonbladet.se, VG Nett og Finn (alle fra Schibsted), og Telenor-eide ABC Startsiden er etter vår oppfatning i fremste rekke når det gjelder å utforske og posisjonere seg for fremtidens mediemarked. Markedsavdelingen tror rett og slett ikke det er noen av mediekonsernene som har kutt som sin viktigste konjunkturstrategi. Vi tror alle jobber med mer eller mindre gode planer for å posisjonere seg i en helt ny mediehverdag. Men virkeligheten har en tendens til å trumfe ethvert overbudsjettert fremtidsscenario. Kostnadene må som kjent tilpasses virkeligheten.

Fremtidens mediekonsern: uten journalister?

Hvordan ser da fremtidens mediekanal ut? Er det en journalistfri, brukerstyrt annonseportal der nyhetene er kopier av pressemeldinger, 95 % av det øvrige innholdet er personlige betroelser fra brukerne om ”katta mi og sjæresten min”, og de siste fem prosentene er ren sjikane? Billig i produksjon, billig i innhold? Ingen journalister, bare et par redaktører, en redigerer og to etasjer med annonseselgere? Er det MSN som overtar Dagbladets tradisjonsrike plass i mediebildet?

Markedsavdelingen tror både ja og nei. Ja, fordi du på MSN kan se en teknologi i bruk på en måte som er en tradisjonell papiravis overlegen – enten den er på papir eller på nett. Men samtidig nei, fordi vi tror høykvalitets innhold levert fra en avsender som du kjenner identiteten til og er brukbart trygg på, alltid vil være attraktivt for mediekonsumentene. Ethvert nytt medium har en tendens til å legge seg i tillegg til – ikke erstatte – tidligere tiders medier. Derfor tror vi at journalistene mer enn noensinne har en plass i fremtidens mediebilde. De må bare forlate papiravisene, og finne den nye rollen og de nye jobbene som kommer.

Mediesjefene ser helt sikkert frem til den dagen de kan begynne å ansette journalister igjen. Mediekonsernene må være konsentrert om å skape nye roller for fremtidens journalister, og begynne å ansette og bruke journalister på en helt annen måte enn hva tilfellet er i dag. Selskapene må skape en ny journalistrolle. Men ikke nødvendigvis i flokk. Den som kommer først har en tendens til å vinne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: